Utseende er mer enn før blitt ensbetydende med identitet. Frykten for
å bli overvektig er sterk, og kommer av at overvekt stigmatiseres i
individualistiske kulturer, står det i den svenske boken Projekt perfekt. Som overvektig risikerer du å bli behandlet som om du er mindre verdt enn andre.
Ifølge denne boken driver kvinner og menn med selv-objektivisering,
det vil si at de ser på seg selv med utenfra-øyne og måler seg mot
retusjerte bilder i media. Barn og unge formes i en kultur hvor man
nødvendigvis må slite med selvkritikk og en følelse av å aldri bli bra
nok. Selv-objektifisering består av tre deler: at man konstant overvåker sin kropp og sitt utseende, kjenner skam over kroppen, og tror at man kan kontrollere kroppen og utseendet.
– Drivkraften bak selvforakten som mange kvinner opplever, er nettopp
en dyp følelse av å være et dårligere menneske fordi man ikke ser
tilstrekkelig bra ut, skriver forfatterne Carolina Lunde, Kristina
Holmqvist Gattario og Ann Frisén, som alle er psykologer. Dette gjelder ikke bare kvinner. Menn lider ofte i det stille fordi de ikke er fornøyd med kroppen sin.
Retusjerte bilder
Klikk-journalistikken har ført til at tips om hvordan man kan forme
sin kropp og sitt utseende som en skulptur, har akselerert. Overalt
oversvømmes vi av retusjerte bilder, og skjønnhetsindustrien er en raskt
voksende milliardindustri.
Projekt perfekt tar opp hvordan mange unge driver en
detalj-overvåking av kroppen sin, og tror de selv kan endre utseende på
enkelte kroppsdeler.
Den konstante overvåkingen av kroppen koster mye penger. Men verre
er, den koster i form av en stadig tilstedeværende selvkritikk og en
gnagende selvforakt, påpeker de tre forfatterne.
På kvinnedagen i år ble det fremmet krav om at retusjerte
bilder av modeller skal merkes, slik at det framgår at det ikke er
autentiske bilder. Slik vil det bli lettere å avsløre at bildene gir en
kunstig framstilling av et utseende som det ikke er realistisk å oppnå.
«Å gi uttrykk for at man er misfornøyd med sitt utseende, er blitt en måte å snakke sammen på.»
Mitt utseende, min status
Hvis noen om hundre år ser tilbake på vår tid, vil de kanskje undre
seg over at de som levde i materiell overflod og hadde mulighet til å
nyte sin frihet, i stedet valgte å bekymre seg over om kroppen deres var
bra nok i konkurranse med andre.
Det er en utbredt oppfatning at man kan "velge" sin kropp, på samme måte som man velger yrke. Så hvis man bare anstrenger seg nok, så får man den kroppen og det utseendet man ønsker.
En konsekvens kan bli at man ikke lytter til kroppens signaler, verken når den sier at den er sulten, sliten eller trøtt, eller om den har seksuell lyst eller ikke.
Barn vil slanke seg
Barna unngår ikke å få med seg at foreldre lever med en
kroppsmisnøye, og at mor og far konstant har et prosjekt gående om å
være mest mulig smal.
Følgen er at barn ned i sjuårsalder ønsker å slanke seg, enda de langt fra er overvektige. Boken forteller om en forskningsstudie der 40–50 prosent av barna som
deltok, og som var i alderen seks til tolv år, var misfornøyd med sin
vekt og kroppsform.
I en annen studie oppga 21 prosent av sjuåringene
som deltok, at de slanket seg.Gjennom forskning har man sett at når kroppsmisnøye etableres så
tidlig, er det en overhengende risiko for at den blir værende når barnet
blir eldre.
– Derfor er det viktig å være oppmerksom på tidlige tegn på at barn
er misfornøyd med sin vekt eller kroppsform, skriver forfatterne. Får det utvikle seg i det skjulte, er det fare for at barna får et
anstrengt forhold til mat og et overdrevent forhold til trening.
Boken tar også opp hvordan mobbing så å si alltid fører til skam over
eget utseende, fordi mobbingen fører til en følelse av at man ikke
duger i andres øyne.
Alle er perfekte
– I stedet for å si at ingen er perfekte, kan vi vel si at alle er perfekte, skrev en innsender i et blad ved navn Frida.
Følelsen av at kroppen er bra nok, at man er bra nok som person, er
mulig å lære. Det finnes faktisk mennesker som er fornøyd med kroppen
sin, selv om det i dag er så utbredt å være misfornøyd at det regnes som
normalt.
Å gi uttrykk for at man er misfornøyd med sitt utseende og kropp, er
blitt en måte å snakke sammen på for jenter og kvinner. Det er blitt en
måte å være kvinne på.
– Kanskje en viss mengde kroppsmisnøye fyller en funksjon i samfunnet? spør forfatterne.– For hvis alle var fornøyd med sin kropp og sitt utseende, hva
skulle skje med alle bransjene som lever på menneskers misnøye da?
Eller som innsenderen i bladet Frida skrev: – Kan vi ikke alle bare
si at vi duger som vi er, og ikke bry oss et tusendedels sekund om
andres tanker eller meninger om oss, eller våre kropper. •
Kilde: Projekt perfekt. Om utseendekultur och kroppsuppfattning.
Av Ann Frisén, Kristina Holmqvist Gattario, Carolina Lunde. Natur &
Kultur, 2014. www.nok.se