Åpen om rus: Nektet behandling på DPS

Øystein Foss Langeland har bipolar lidelse. Da han fortalte om cannabisbruk fikk han ikke behandling ved Kristiansand DPS.

Portrett av Øystein Foss Langeland

Egenterapi

– Jeg bruker cannabis fordi det har terapeutisk effekt», sier Øystein Foss Langeland.

(Foto: Marianne Buer Olsen)

For et år siden fikk Øystein Foss Langeland (35) diagnosen bipolar lidelse, type 2. Han bodde da i Oslo og jobbet som ungdomsskolelærer. I fjor høst flyttet han til Kristiansand. Siden han var i behandling, ville han flytte behandlingen til et distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Kristiansand. Han fikk en kartleggingssamtale.

– Jeg var i alt for god form i den samtalen, så jeg fikk ikke noen behandling da, forteller Langeland. – For en uke siden var jeg så syk at jeg dro på legevakten. Der ble jeg lagt inn på DPS og skulle få mer oppfølging av akutt ambulant team. I oppfølgingssamtalen sa jeg at jeg ønsket behandling på DPS.

Han var ungdomsskolelærer i tre år, men ble utbrent. I Oslo hadde Langeland attføringspenger og en individuell tilpasning og støtte, et såkalt IPS-tilbud gjennom Nav.

– «Jeg har hørt at du bruker cannabis?» sa den ansatte i akutt ambulant team, og «det er jo derfor du er dårlig». Det var ingen åpning for diskusjon. «Jeg bruker cannabis fordi det har terapeutisk effekt», sa jeg. Svaret var at du får ikke tilbud på noe DPS i Kristiansand hvis du bruker cannabis eller andre rusmidler, selv om det er lite. Det gjelder ikke alkohol.

Det er kjent i forskningsmiljøer at mange unge bruker cannabis som egenmedisinering mot depresjon.

– Når du er syk nok til å få behandling, bør du få det uansett livsvalg, sier Langeland.

Brenner for saken

Langeland la ut en twittermelding om avslaget. Da Magasinet Psykisk helse tok kontakt, ville han fortelle hele historien, uten anonymisering, fordi dette er en viktig sak.

– Jeg bruker cannabis tre ganger i uken. Det hjelper meg til å komme meg ut på skogstur når jeg er deprimert, i stedet for å bli i sengen og ligge og gruble der. Det er terapeutisk og angstdempende for meg.

Argumentet mot mer hjelp på DPS var at forskning viser at dette ikke stemmer.

– Men den forskningen kjenner ikke jeg meg igjen i, sier Langeland.

Han sier han har tenkt over at det kan koste ham mye å være åpen, men at han ønsker å fremme saken.

– Kanskje får jeg aldri jobbe med ungdom igjen, det får så være. Når jeg søker jobber, har jeg fått råd gjennom arbeidsrettet tiltak via Nav om å være forsiktig med åpenheten om cannabisbruk. Mange er redde. Men jeg er så lei av å holde munn og smugrøyke, og det vet jeg at jeg ikke er alene om. Hvorfor er det de som er redde som skal sette standarden for hva vi skal tenke?

Langeland understreker at han aldri anbefaler andre å bruke cannabis, eller andre rusmidler.

– Jeg har også brukt alkohol som selvmedisinering. Det var ikke noe bra. Mange møter meg med frykt og fordommer når jeg snakker om cannabis, men jeg sier man må være forsiktig. Man må lære seg å håndtere rusmiddelet.

– Ingen hindring generelt

Klinikkdirektør Vegard Øksendal Haaland, ved Sørlandet sykehus, sier det ikke fins en generell hindring mot behandling dersom man også bruker cannabis.

– Jeg kan ikke kommentere denne saken spesielt, fordi det kan ha vært andre vurderinger vi ikke kjenner. Men i utgangspunktet er ikke cannabis-bruk alene et hinder for behandling, sier Haaland.

Øystein Langeland har ikke fått lest sin egen journal. Derfor har han ikke fritatt sykehuset fra taushetsplikten. Dermed kan ikke klinikkdirektøren kjenne detaljene i denne saken.

– Det er mange avveiinger som skal gjøres, blant annet om man har flere lidelser samtidig, om man skal behandles i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, eller i psykisk helsevern.

– Så avvisningen han fikk var feil?

– Jeg kan ikke si noe om den konkrete vurderingen. Vi er uansett opptatt av at alle skal få riktig hjelp, så jeg vil oppfordre ham til å be om en fornyet vurdering. Man kan også klage til statsforvalteren på avslag. Hvis vi har gjort en feil, er det viktig å få belyst det.

– Kan det være at ansatte ikke kjenner reglene godt nok?

– Dette handler om kliniske vurderinger som gjøres i den enkelte sak. Alle vurderinger gjøres i henhold til prioriteringsveilederen hvor også individuelle forhold som rus skal inngå i en samlet vurdering av om et tilbud vil være til nytte for den det gjelder. Alle som jobber med vurderinger i klinikken skal kjenne regelverket.

Langeland sier til magasinet Psykisk helse at han først vil lese journalen sin, før han bestemmer seg for hvordan han vil gå videre med saken. •

Vipps: 12137