Glede

Cecilie Benneche er psykolog og har skrevet boken Hva føler du nå? Hun tar for seg én og én følelse i magasinet Psykisk helse.

Vignettbilde av Cecilie Benneche
(Foto: Ola Sæther)

Glede er en livsviktig følelse fordi den sørger for at vi får nok av det vi trenger for å overleve: næring, varme, trygghet og sex. Vi surrer som ivrige bier rundt honningkrukka, hele tiden på jakt etter den herlige følelsen vi får hver gang hjernen dusjes med dopamin. Ja! Mer! Mer!

Det deiligste med gleden er at den gjør oss større enn vi er. Latteren bobler i brystet, og jubelen gjør oss lekne, spretne og yre. Vi vil snakke fort og mye, og det blir viktig for oss å få andre mennesker med oss i begeistringen vår. Er det ikke gøy?

Ikke for å være en gledesdreper, men av og til blir det for mye av det gode. Eufori kan gjøre fysisk vondt, og er en medisinsk betegnelse på manisk lykkefølelse. Da sover vi lite, snakker fortere enn vanlig og er merkbart oppstemte. Assosiasjonene sitter lett, og alt virker ladet med mening. Vi har det litt på samme måte når vi er forelsket, men da slipper vi unna diagnosene. Godt er det. Ny kjærlighet kan slite voldsomt i oss, men vi vil ikke være den foruten.

Gleden kan altså både bråke og svi, men den kan like gjerne være stille. Og mens jeg skriver dette, tenker jeg at det er urettferdig å kalle glede én følelse. Emosjonsforskeren Paul Ekman mener faktisk å ha identifisert hele 16 undergrupper som gjør oss godt på ulike måter. Tenk bare på forskjellen mellom takknemlighet, stolthet og yr forventing, de kjennes ikke på samme måte i kroppen.

Jeg vil lage Ekmans liste enda lenger fordi jeg tror vi får en helt særegen type glede av å føle våre egne følelser, også de vonde. Når gråten løsner, er det som om vi finner tilbake til oss selv og fellesskapet. Det er en helt egen glede når det skjer, og jeg er så heldig at jeg får se det hver dag i terapirommet. Magiske øyeblikk av ro.

Også sinne bærer en kime til glede i seg. Se bare på smårollinger som øver seg på å bli seg selv, nektelse for nektelse: – Jeg vil ikke! De ser ofte ganske ivrige ut, i alle fall før de innser at slaget er tapt. For det kjennes selvsagt best å vinne. Da går kampgleden over i seiersrus.

Gleden kan altså både bråke og svi, men den kan like gjerne være stille.

Som voksne må vi la mange kamper gå, men det hender at raseriet viser seg der vi minst forventer det. Og nå er jeg over på den skamfulle skadefryden. Ikke hopp over denne gleden selv om den kan føles umoralsk. Det lille glimtet av «feil glede» kan nemlig være det eneste følelsessignalet som når gjennom til oss. Når vi fryder oss over andres tap og smerte, er det lurt å legge moralen til side og interessere seg for hva som ligger bak. Betyr denne gleden at jeg er sint på noen? Er det noe jeg savner? Skadefryden forteller oss om en følelsesmessig konflikt, så vi gjør klokt i å lytte.

Undersøk ditt forhold til glede:

• Blir du flau når du er glad? Mange synes glede er en vanskelig følelse, det er som om det kjennes for nært og personlig å la ansiktet sprekke opp i et stort smil. Og det er jo sant, vi viser oss virkelig frem når vi er glade. Tør du la gledene dine vise hvem du er?

• Føler du ofte at du ikke fortjener å være glad? Noen tenker på gode følelser som en slags lønn for strevet, og da kan det kjennes helt feil å kjenne uventet glede og kjærlighet. Tenker du ofte at du har grafset til deg for mye av kaka når du er glad, som om gode følelser er knapphetsressurser vi må dele på?

• Er du redd for å være «for mye»? Mange jeg snakker med forteller at det ble slått ned på entusiasme i deres oppvekst. Det kunne være med direkte latterlig­gjøring, men det kunne også komme snikende som en opplevelse av at man slet ut de voksne hvis man var ivrig. Er du redd for din egen livskraft?

Forbereder du deg ofte på at gode følelser vil gå over? Du har rett, gleden er kortvarig. Det er alle følelser. Men hvorfor minimere det som er godt? •

Vipps: 12137