Ulovlig tvangsmedisinering – svar til NPE

Elin Melvær, seksjonssjef Norsk pasientskadeerstatning (NPE), kommenterer i siste nummer av Psykisk helse mitt innlegg i nr. 5, kalt «En leksjon i å utmanøvrere vanskelige pårørende».

Innlegget beskrev en pasient og behandlingen han og hans foreldre fikk da de påklaget et vedtak om tvangsmedisinering. Det påklagete vedtak forholdt seg ikke til lovens hovedvilkår for å tvinge medisin i et ungt menneske, nemlig at det mest sannsynlig vil helbrede ham eller gi vesentlig bedring. Ønsket om å gi ham et annet behandlingstilbud ble avslått på samme vis. Tvangsinnlagt måtte han vente i halvannet år på et behandlingstilbud mens nye tvangsvedtak ble truffet.

Klageinstansen ga ham ikke medhold, og tok heller ikke stilling til lovvilkåret om helbredelse eller bedring var oppfylt! Saken ble brakt inn for Sivilombudet, som uttalte: «Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse. Vedtakene om tvangsmedisinering er ulovlige.» (SOMB-2017-3156).

Gutten var altså blitt ulovlig medisinert. Han var feilbehandlet.

Det er ikke vanskelig å være enig med Elin Melvær i at «pasientene i denne gruppen er sårbare, og de er ofte i en vanskelig helse- og livssituasjon. Da er det ekstra viktig med god, rettidig og riktig behandling.» Det fikk han ikke. Hun kan ikke si noe om «våre vurderinger i enkeltsaker.» Men det kan jeg. Norsk pasientskadeerstatning avslo søknaden om erstatning for feilbehandling fordi «NPE ikke behandler grunnlaget for tvangsmedisinering, men om behandlingen pasienten fikk var forsvarlig.»

Kan en påtvunget og ulovlig behandling være forsvarlig? Det mente åpenbart også NPEs sakkyndige psykiater: Gutten hadde fått god og riktig behandling. Heller ikke han hadde «behandlet grunnlaget for tvangsmedisinering», men om det ville vært riktig å gi et menneske tilbud om å prøve ut slik medisin som her ble påtvunget.

Som Elin Melvær skriver «har statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) spesialkompetanse på området som gjelder bruk av tvang, og skal sette i gang tiltak når det konkluderes med at en avgjørelse eller et forhold er kritikkverdig.» Her var det altså den spesialkompetente som hadde truffet ulovlige klagevedtak.

Jeg mener ikke at NPE er likegyldig til påtvunget og ulovlig behandling, men at det ikke kan være riktig å anse en ulovlig tvangsbehandling som om den var et lovlig og helt frivillig behandlingstilbud. Å tilby behandling som kanskje, men slett ikke sikkert vil virke er ikke forbudt. Å påtvinge et ungt menneske slik behandling er noe helt annet. Det er ulovlig, det er uforsvarlig og det er feil behandling.

Det er betenkelig og gir grunn til bekymring dersom NPE behandler krav om erstatning for feilbehandling av tvangssaker som var behandlingen gitt frivillig. I så fall vil ulovlig og uforsvarlig behandling kunne bedømmes som forsvarlig og riktig. Av det vil NPE ikke, som Melvær skriver, «lære av eventuelle feilvurderinger som er gjort».

Mitt innlegg handlet om det forsvar som mobiliseres for ikke å ta konsekvensene av feil som er gjort, for eksempel ikke å gjøre som Sivilombudet ba fylkesmannen; å gjøre opp for uretten gutten var påført. Han fikk en beklagelse. For eksempel å innvilge ham fritt sykehusvalg, ikke avslå og i stedet påtvinge fortsatt tvangsmedisinering. For eksempel ikke å melde den legen som til slutt avsluttet tvangsbehandlingen, som om han hadde gjort noe ulovlig og ufaglig da han trappet ned og avsluttet medisineringen, slik at gutten frisknet til.

NPEs vedtak er påklaget. Vil Pasientskadenemnda være enig i at sannsynligheten for at påtvungen behandling virker må være langt større for å være forsvarlig, enn om en pasient frivillig med åpne øyne tar en kalkulert sjanse på å prøve ut en mer usikker medisin? Det gjenstår å se. Elin Melvær fremsnakker NPEs klagesakshåndtering. Burde hun vende sin innlevelsesevne også mot det triste faktum at fem år av denne unge guttens liv er gått med til først å komme seg ut av innesperring og ulovlig tvangsmedisinering, så å få en klage- og tilsynsmyndighet til å gjøre opp for sine ulovlige og uriktige klageavgjørelser?

Det må jo være et tankekors at en streng og nøytral klageinstans som Fylkesmannen, nå Statsforvalteren i Oslo og Viken, gang på gang helhjertet forsvarte og godkjente ulovlig tvang. •


Dette er siste innlegg i debatten om ulovlig tvangsmedisinering. Tidligere innlegg er

NPE: - Vi er ikke likegyldige


Hvordan prøve å utmanøvrere vanskelige pårørende

Vipps: 12137