Hjerte, klokskap, fagkunnskap

Av Ida Elisabeth Nagell Hvoslef, Skien

Jeg er en voksen dame på 75 år, som 20-åring fikk jeg erfaringen av å få sterk angst, måtte kutte studier i utlandet, men fikk god hjelp hjemme på Psykiatrisk klinikk i Oslo. Jeg studerte videre nytt fag og har levd et godt liv siden med ekteskap, barn osv.

Men jeg har fulgt noe med på utviklingen vedrørende psykisk helse og behovet har jo bare økt og økt. Nå nylig ser vi på Otta-saken hvor katastrofalt det er at viktige ivaretakende institusjoner legges ned da kommunene ikke har kapasitet til å ivareta alvorlig psykisk syke personer.

Det er et skrikende behov for fagpersoner og plasser for alvorlig psykisk syke personer. Randi Rosenqvist har jo i alle år vært en dyktig talsperson for disse som blir kasteballer i systemet.

Politikere og fagfolk må komme på banen for at folk i sin alminnelighet ikke blir redde for psykisk syke, men skjønner at det er vårt behandlingssystem som svikter. Og dette gjelder mange unge (vår felles fremtid) i tillegg til voksne både i og utenfor kriminalomsorgen.

Min personlig erfaring tilsier at muligheten til å bli frisk eller friskere ofte ligger i en kombinasjon av at behandler ser personen med både hjerte, klokskap og fagkunnskap. Dette er dessverre personavhengig. Men behovet for en større forståelse for hvordan mennesket fungerer er skrikende.

Når det indre trykket blir for stort av mangel på å bli forstått, så kan enkelte klikke fullstendig.

Jeg håper det kan bli en sterk diskusjon nå i media for å få belyst behovene og forståelsen for de mange som sliter med psyken. De må møtes med annet enn håpløse regler og pengediskusjoner. •

Vipps: 12137