Klarer du ikke bestemme deg?

Å bestemme seg for noe så enkelt som dagens middag kan føles fullstendig håpløst. Etter intense vurderinger får du endelig betalt. Du burde være lettet, likevel grubler du på valget hele veien hjem.

(Illustrasjonsfoto: iStock)

De av oss som plages av beslutningsvegring vil helst at andre skal ta valgene for oss. Men er dette egentlig så lurt?

– Nei, sier Kristin Norenberg, coach og forfatter av boka Balansekvinnen.

– Å ta et valg, nesten uansett hva du ender opp med å velge, vil alltid være bedre enn ikke å gjøre noe som helst, sier hun.

Norenberg forklarer dette med at dersom vi hele tiden går rundt og unnlater å ta valg, eller lar andre ta dem for oss, vil vi etter hvert komme inn i et uheldig mønster der vi blir mere usikre på oss selv og vår evne til å faktisk ta gode valg.

– Selvfølgelig kommer vi av og til opp i situasjoner der valget i seg selv ikke betyr noe for oss. Da er det helt greit å la andre bestemme, påpeker hun.

Norenberg mener imidlertid at problemet oppstår hvis vi egentlig har en mening, men unnlater å ytre den, slik at vi bestandig setter andre sine ønsker først og ikke lærer oss å lytte til hva vi selv egentlig vil.

Usikkerhet og konsekvenser

– Å vakle litt når man står overfor både små og store valg i livet er helt normalt, sier Geir Wigtil. Han er metakognitiv terapeut og har gitt ut boka Hvordan gi litt mer f*en, i tillegg til å ha podcasten Gi litt mer f*en, sammen med Tommy Steine.

Wigtil forteller at beslutningsvegring ofte oppstår fordi man er redd for at valget man tar ikke er feilfritt og at det derfor ikke kan utelukkes at det vil bli kritisert av en selv eller andre i etterkant.

– I tillegg vil man ved å velge alternativ A dermed gå glipp av alternativ B. Dette kan i seg selv føre til usikkerhet, fordi det å utelate ting for mange medfører et visst ubehag, sier han.

Hva som fører til at dette utvikler seg videre på en negativ måte, forklarer han slik:

– Noen av oss tåler dessverre denne følelsen av usikkerhet ganske dårlig, og dermed prøver vi å få den bort ved å gruble enda mer. Men de fleste av oss har nok erfart at det å gruble og overtenke rundt et valg ikke gjør oss sikrere på vår beslutning, tvert imot. Overtenking øker usikkerhetsfølelsen. Så blir vi fanget i en ond spiral, med bare enda mer overtenking og nøling.

Hva som er årsaken til at enkelte er mere sårbare for disse følelsene, mener Norenberg kan skyldes flere ting.

– Noen av oss har ganske enkelt en litt større grad av usikkerhet enn andre, og da blir det vanskelig å både ta valg og å stå i dem. Vi har alle blitt påvirket av måten vi er oppdratt på, av skolen og venner, eller har negative erfaringer i livet som gjør at hjernen har blitt lært opp til å tro at man ikke er verdt noe og at det man mener ikke er viktig, sier hun.

Wigtil understreker at det likevel er viktig å få frem at det å overtenke eller ha problemer med å ta valg er helt normalt, og at det i seg selv ikke bør gi grunn til bekymring:

–Vi tar tusenvis av valg hver eneste dag, og de fleste tar vi med letthet. Så at man noen ganger kan være litt usikker er heldigvis en del av vår normale psykologi, og ikke noe man skal dvele for mye ved, beroliger han.

Portrett av Geir Wigtil

TUSENVIS AV VALG

– Beslutningsvegring blir et problem når det begrenser oss, sier Geir Wigtil.

(Foto: Nav)

Øk selvfølelsen

Terapeuten mener at det først er når beslutnings­vegringen begynner å begrense oss og livene våre, at vi kan definere det som et problem vi bør ta tak i.

– Hvis dette er tilfelle bør du se litt nærmere på hva problemet skyldes, og prøve å legge en plan for hvordan du kan gjøre det litt lettere å leve med. Dette kan du gjøre alene eller sammen med en fornuftig person som du stoler på, sier han videre.

Norenberg sier at siden beslutningsevnen vår ofte kan henge sammen med selvfølelse og tro på egenverdi, er et viktig grep for økt beslutningsevne nettopp å trene seg opp til å bli tryggere på seg selv og tro på at det man ønsker for seg selv er viktig. Også hun peker på påvirkningen fra tidligere hendelser i livet.

– Disse erfaringene gjør at vi tilærer oss bestemte tankemønstre, som igjen kan få følger for nettopp vår evne til å ta selvstendige beslutninger. Da blir kunsten å bryte disse mønstrene og opparbeide nye, sier hun, og fortsetter:

– Dette henger sammen med å finne frem til kjernen av hvem man er og å være trygg på seg selv. Ved hjelp av gode verktøy er dette fullt mulig å få til.

Portrett av Kristin Norenberg

SELVFØLELSE

– Man kan trene på å bli tryggere på seg selv, sier Kristin Norenberg.

(Foto: Mona Nordøy)

Å følge magefølelsen

Det er imidlertid ikke bare selvfølelsen vår som er avgjørende for hvor gode vi er til å ta valg, mener Norenberg. Noen av oss er ganske enkelt flinkere til å følge magefølelsen i utgangspunktet, slik at det å ta valg blir enklere.

– Å lytte til kroppen og stole på det den forsøker å si oss gjennom følelser, tanker og kroppslige signaler er utrolig viktig, påpeker Norenberg.

Hun kan fortelle at nettopp dette er noe mange gjør helt automatisk, mens andre må trene på det, fordi det aldri har vært naturlig for dem. Et viktig punkt å forholde seg til her er å kjenne etter hvilke valg som gir deg energi og hva som derimot tapper deg for det.

– Dersom man klarer å kjenne etter på nettopp dette, blir beslutninger lettere. Da er det viktig å godta de svarene man får ved å lytte til seg selv, og ikke fortsette å kverne på om dette faktisk vil føre til det riktige valget. Da er man like langt, sier hun. •

Vipps: 12137