La barn få være barn!

Hva slags verden er det vi lever i, hvor voksne mennesker lager videoer åpenbart rettet mot barn, med budskap om å forandre seg, om at de ikke er gode nok som de er?

Bilde av barn som leker på lekeplass
(Illustrasjonsfoto: Carlos Magno/Unsplash)

Jeg jobber til daglig som miljøterapeut i barneskole, hvor vi av og til lar barna spille spill og bruke PC. Ei jente på sju år sitter og ser en tilsynelatende ufarlig YouTube-video. Videoen fremstår fargerik, barnevennlig og ganske uskyldig. Men så er den samtidig alt annet. Det er et langt mer alvorlig underliggende budskap i denne videoen. Den heter noe i duren «How to be popular at school», og viser unge jenter som først har det kjipt og ensomt, for så å fikse på seg selv, stappe puter under klærne for å forstørre bryst/rumpe, eller feste metallring i leppa så det ligner piercing. Og vipps – er de skolens mest populære, og får masse oppmerksomhet av gutta.

Kun noen uker i forkant opplevde jeg noe lignende, der ei anna jente under lek fortalte at hun helst ønsket større rumpe, det hadde hun lært på YouTube. Hun er sju år! Jeg visste det var ille, men så ille? Kall meg naiv om du vil.

Hva er det som feiler samfunnet vårt? Hva slags verden er det vi lever i, hvor voksne mennesker lager videoer åpenbart rettet mot barn, med budskap om å forandre seg, om at de ikke er gode nok som de er? Det må ha skjedd en kraftig feil på systemnivå. Som sjuåring bør din største bekymring være at kompisen din stjal legoklossene, eller den evinnelige debatten om det faktisk ER et monster under senga, eller noe i den duren.

Dette er systematisk frarøvelse av barndommen, og jeg tror penger og kapitalisme er drivkrafta bak dette.

Jeg er i grunnen positiv, så i frykt for at dette blir en negativ moralpreken, foreslår jeg en mer konstruktiv løsning – appell til alle voksne som kjenner et barn: La oss drive forebyggende arbeid. Snakk om nettvett, vær bevisste, kritiske til hva slags innhold barna konsumerer. Men ikke kjeft, det er ikke barnas feil. Vis tydelig at du bryr deg. Det er litt som klimakrisen – ingen kan fikse alt, men alle kan gjøre noe.

Med håp om sammen å redde barndommen.•

Susanne Moe er miljøterapeut i Trondheim kommune

Vipps: 12137