Pasient eller kunstner?

Mange pasienthistorier er trolig familiehemmeligheter.

På loftet i en av bygningene i det som en gang var Norges største psykiatriske sykehus, fins en kunstskatt. Rundt 1000 kunstverk laget av kvinner og menn som var innlagt fra 1930-tallet og frem til nedleggelsen er oppbevart der. Sykehuset har tatt vare på kunsten, og nå vises noe av den i en utstilling i galleriet samme sted – det tidligere vaskeriet – som vi har en reportasje om i dette nummeret.

Det er imponerende at bildene er bevart og vises nå. Ifølge utstillingens kurator betegnes genren som outsider art, og verkene er i verdensklasse. Men det er ikke helt uproblematisk. For hvem som har laget dem får vi ikke vite. Opphavsmennenes og -kvinnenes navn forblir skjult på grunn av taushetsplikt og personvern. Bildene forteller, men kunstnerne er skjult. Kuratoren selv er faktisk ikke helt enig i den beslutningen. Å offentliggjøre navnene deres ville vært en human gest overfor kunstnerne som har levd og skapt, mener hun.

Et spørsmål som melder seg er hvilket menneskesyn som ligger bak beslutningen om å vise kunsten, men ikke kunstnerne. Ser man på personene utelukkende som pasienter, er det kanskje riktig å ikke fortelle hvem de er. I hvert fall ikke uten å spørre. De fleste lever trolig ikke lenger, men man beholder sin integritet også etter sin død. Hvis man ser på tidsperioden som mye av denne kunsten har oppstått i, er det ikke sannsynlig at man var åpen om sine innleggelser på sinnssykehuset. Mange pasienthistorier er trolig arkivert som familiehemmeligheter, kanskje til og med glemt, og eventuelle kunstproduksjoner likeså.

Ser man derimot på skaperne av bildekunsten som tegnere og malere, som rettighetshavere og aktører, blir det påfallende at man ikke sier hvem de er. Det er ikke like tabubelagt å ha en psykisk lidelse i dag, og det er bred enighet om at det bør være mindre stigmatiserende. Kunst er ytring. Enhver som lager kunst bør få bestemme hvordan den skal vises, identifisert eller anonymt. Det er vanskelig å se at andre kan ta den beslutningen, uten å minimalisere kunstens og kunstnerens betydning. •

Vipps: 12137