Når perfeksjonismen ødelegger

Det er fint å være målbevisst, men perfeksjonisme kan være en felle.

illustrasjon av personer som lager skulpturer av seg selv
(Illustrasjon: Illustratørene/ Elisabeth Moseng)

Noen må ha et skinnende rent hjem der alt har sin riktige plass, eller den fineste hagen, mens andre er mest opptatt av arbeidet. Fellesnevneren for perfeksjonister er viljen til å sette en standard langt over det situasjonen krever.

Perfeksjonisme betyr å ikke være fornøyd med å gjøre det som er godt nok, står det i boka Bättre än perfekt, skrevet av den svenske psykologen Alexander Rozental. Han foreslår å senke de perfeksjonistiske kravene gjennom øvelser som utvider ditt perspektiv, og som gjør at du ikke blir så stresset og redd for ikke å være bra nok.

Hensikten er ikke at du skal senke ambisjonene, men få mer tid til andre ting i livet og ikke være så plaget av selvkritikk. Hvis du føler at du har lurt andre til å tro at du er flink, hjelper det å se ting fra nye vinkler. Perfeksjonister setter opp strenge og ufravikelige regler for sitt liv. Mange tror at jo mer man anstrenger seg, jo bedre blir resultatet. Rozental sier at det ikke er slik. Du oppnår et visst nivå, men etter det driver perfeksjonister med over-prestering, og det gjør resultatet dårligere.

Kan ha fordeler

Perfeksjonister kan ha holdninger om at framgangsrike mennesker jobber hardere enn de som ikke er det. Eller man tenker at for å lykkes må du ligge i forkant, være målbevisst og villig til å stort sett gi opp alt annet du er interessert i. Kanskje tenker de at man ikke kan være tilfreds med livet uten å være framgangsrik.

Forfatteren av Bättre än perfekt tar opp hvordan perfeksjonisme bygger på en svart-hvitt-tenkning. Det finnes ingen mellomting mellom å vinne eller å tape, det finnes ingen gråskala. Men det er bare når perfeksjonismen gir negative utslag, at perfeksjonistene ønsker forandring. Perfeksjonisme har nemlig også sine fordeler. Man kan for eksempel bli respektert på jobben. Ulempen er at perfeksjonismen ofte går ut over nære relasjoner, og gir plager

som stress, selvkritikk og angst. Man kan havne i prokrastinering, det vil si å utsette å gjennomføre oppgaver man har påtatt seg, noe Rozental har skrevet bok om tidligere.

Alt handler om arbeid

Samuel er arkitekt, og oppsøker hjelp fordi alt i livet hans dreier seg om arbeid. Selv om han ønsker hjelp til å roe seg ned, sier han til terapeuten: «Hvis du ber meg senke mine krav til meg selv, så sier jeg farvel med en gang». Samuel vil ha mindre stress, men beholde perfeksjonismen. Det er vanlig, ifølge boka.
«På den ene siden vil man slippe å føle seg tynget av kravet til å prestere hele tida. På den andre siden er man redd for å miste selvbildet av en som er flink, ambisiøs og framgangsrik», skriver Rozental. Han mener anstrengelsene ikke er problemet, men at man aldri blir fornøyd med seg selv.

Kartlegg mønstre

Boka ber leseren bli bevisst sine prestasjonsmønstre ved å skrive ned svar på ulike spørsmål.

En typisk situasjon kan være at du og din partner skal invitere noen på middag. Gleder du deg, eller er du stresset? Gjør du rent i huset mange dager i forveien og prøver ut maten du skal servere? Det kan hende du får ros for et pent hjem og god mat. Ulempen er at du blir veldig sliten og nervøs.

Hvis du får i oppgave å holde en presentasjon for kollegene på jobben, blir du da redd for å ikke være helt på topp? Du bruker kanskje en uke på forberedelser, sitter oppe sent hver kveld, kontrollerer tall, tenker gjennom alle eventuelle spørsmål du kan få. Det går blant annet ut over relasjonen til dem du bor sammen med.

Boka har mange skjemaer og spørsmål for å avdekke hvordan perfeksjonisme virker. Alle kan føle seg verdiløse innimellom, og være usikre på om de klarer ting, står det i boka.

Flink og nøyaktig

Helen er et annet eksempel i boka. Hun studerer økonomi og er nøye og flink, men tror ikke på dem som sier at hun er det. Hun pugger mye mer enn de andre på studiet, trass i at hun allerede kan alt fra før. Hvis rosen uteblir, tenker hun at hun har gjort en elendig jobb.

«Jeg kan ikke det jeg holder på med, jeg er egentlig en bedrager», er en tanke som perfeksjonister kan kjenne seg igjen i. En vei ut av dette er å slutte å ignorere det man faktisk har oppnådd, står det.

Det finnes perfeksjonistiske miljøer i arbeidslivet, og noen ganger ligger årsaken der. Noen bransjer er preget av tøff konkurranse. Rozental skriver at dagens samfunn verdsetter prestasjon og måloppfyllelse. I oppveksten blir barn og unge preget av omgivelsenes syn på perfeksjonisme.

Kjenne seg godt nok

Et eksempel i boka er en pappa som er markedssjef i en bedrift og som går ut i omsorgspermisjon akkurat når det skjer store forandringer på jobben. Pappaen klarer ikke å koble av og kose seg med barnet, men bekymrer seg for sin posisjon. Han vet at det er satt inn en dreven vikar for ham. Mye av tida går med til å kverne på feil han synes han har gjort på jobben. Dette gjelder også en annen mann som har et eget snekkerfirma. Han har alltid hatt en følelse av å ikke innfri andres forventninger, og på nettene grubler han på om han gjør jobben bra nok.

Bevisstgjøring ved å legge mer merke til det man opplever som er positivt er viktig. Man bør tørre å føle tilfredsstillelse ved å få til ting. Perfeksjonister må rett og slett få hjelp til å godta at ting er bra nok.

Bedre balanse

Ved å gjøre om det du «må» i livet ditt til noe du ønsker, blir det ikke så strengt. Du må ikke levere feilfritt, men du kan heller ønske at du klarer å levere bra. I stedet for å si: Jeg må være på jobb klokken åtte hver dag, kan du ha tenke at du er glad for å gjøre en god jobb.

En vei ut av det perfeksjonistiske fengselet, er å utvide sine interesser og skape en bedre balanse i livet. Tenk på om det er noe du har lyst til å gjøre, på felt der du ikke konkurrerer med deg selv eller andre. Les en bok, hør på musikk, se en film eller gå en tur. Det er ikke bortkastet tid. Det er ikke bare dine mål som skaper mening. Din egenverdi er der selv om du ikke presterer, det trenger du å øve på å erkjenne. •

Kilde: Bättre än perfekt. En självhjälpsbok för perfektionister. Alexander Rozental. Natur & Kultur, 2022.

Vipps: 12137