På følelsen: Sinne

Av psykolog Cecilie Benneche

Illustrasjonsbildet av sint kvinne
(Illustrasjonsfoto: iStock)

Sinne er en vanskelig følelse for mange, det fikk jeg bekreftet da jeg spurte om innspill til denne spalten på Instagram. I innboksen rant det inn varianter av: «Jeg er redd for å eksplodere», «Jeg var redd for sinte voksne, nå er jeg en selv».

Så kan en følelse som lager så mye uro i oss faktisk være sunn? Ja, men bare dersom vi skiller mellom å føle og å gjøre. Her er et lite eksperiment: Prøv å lage et sint ansikt, trinn for trinn:

Trekk øyenbrynene mot hverandre og ned mot nesa. Samtidig åpner du øynene dine på vidt gap slik at øvre øyelokk presses mot senkede øyebryn. Stirr hardt rett frem. Press leppene hardt sammen, som om du anstrenger deg. Skyt haka frem med stram kjeve. Kjenn at halsen er anspent.

Jeg har jobbet med å fange følelser på foto, og i 2015 ga jeg slike instruksjoner til tolv skuespillere mens de satt foran kamera. Vi jobbet oss gjennom ulike følelser, og da vi kom til sinne, skjedde det noe interessant. Jo sterkere følelsen ble i dem, jo nærmere «hoppet» de mot fotografen. Nevene knyttet seg, haka skjøt frem, og vipps! var bildet ute av fokus.

Jeg forteller dette for å vise hvor fysisk sinne er. Sinne beveger oss innenifra, og for mange kjennes det rett og slett feil å føle sterkt. Så hvordan kan man øve seg på å tåle sin egen kraft uten å dømme seg selv som et fælt menneske?

Min erfaring er at den som vil bli trygg på sitt eget sinne, må øve seg på å bli mer oppmerksom på det som skjer i kroppen. Å være sint kan kjennes på ulike måter, og når vi kjenner etter, slipper vi følelsen til uten at vi må handle på den.

Når jeg spør pasienter hvordan de merker sitt eget sinne, forteller noen om en svak prikking i armer og bein. Andre beskriver seig lava eller en følelse av å ha en lynrask pil som vil skyte ut mot «byttet», altså den de er sint på.Jeg hører ofte at noen kjenner seg som en ildsprutende drage eller en løve med klør, og jeg husker veldig godt at en pasient fortalte at det var som å ha en bitteliten og illsint gneldrebikkje inni seg. Det kunne jeg virkelig kjenne igjen. Terrierfølelsen!

Oppdag at du er sint før du eksploderer

Den som er redd for sitt eget sinne, vil ofte vente i lengste laget med å sette en grense for andre mennesker. Det kjennes slemt, ubehagelig og kanskje til og med invaderende. Resultatet kan dessverre bli at irritasjonen øker – pluss at den blander seg med masse grumsete uro. Når man først tar mot til seg for å si fra, tar man altfor hardt i. Man brøler frem neiet sitt istedenfor å bruke innestemme: – JA, MEN SÅ HØR PÅ MEG, DA! Sånne utblåsninger kan selvsagt repareres, men hvis man vil unngå at de kommer igjen og igjen, må man lete etter sitt eget sinne på et mye lavere nivå. Man må ta det på alvor tidligere, ikke vente til man sprekker. For meg har dette vært selve inngangen til å bli kjent med mitt eget sinne. Jeg har likt å øve meg på å fange det opp så tidlig så mulig for å unngå fremtidige eksplosjoner som bare ødelegger for meg.

• Stopper du deg selv fra å føle sinne?

Vi kan avvise sinnet vårt bevisst, men det kan også skje automatisk fordi vi blir overveldet. Da vil vi ofte begynne å smile eller gråte, som om vi vil signalisere at vi ikke er så farlige for dem rundt oss. Har du lagt merke til sånne tegn hos deg selv?

• Tenker du ofte sinnet ditt istedenfor å føle det?

Hvis du tror sinne er det samme som bitterhet, forakt og hevnfantasier, kan du ha hoppet over kroppen og gått rett til hodet. Det kjennes mer sivilisert, men ulempen er at sinnet stivner.

Hvis du ønsker at sinnet skal få komme og gå uten at du eksploderer eller tenker deg i hjel, må du tørre å kjenne det i kroppen. Siden det er disse impulsene som en gang skremte deg, er det lurt med en sakte tilvenning sånn at du ikke blir like overveldet neste gang de kommer. For å finne tilbake til det vitale sinnet kan du se for deg Sinnataggen eller huske tilbake til en gang du var liten og illsint.

• Føler du deg slem når du er sint?

Impulsene vi kjenner når vi er sinte, er kraftige, og de blir ikke mindre kraftige når vi oversetter dem til ord. Hvis du kjenner deg ond eller slem når du er sint, kan du minne deg selv på at det å være sint er å kjenne sinne i kroppen uten å «levere» følelsen til noen, verken med hatefulle utsagn, utskjelling eller vold.

Cecilie Benneche er psykolog. Hun skriver om følelser i Magasinet Psykisk helse.

(Foto: Ola Sæther)

Vipps: 12137